Når vi nå har lagt bak oss markeringene for avslutningen av første verdenskrig, er det grunn til ettertanke at selv det som ligger 100 år tilbake, kanskje ikke er så fjernt for oss allikevel. I den forstand at mange, ikke minst her i Vestfold var berørt.
Jeg har krigsseilerne i tankene, de som seilte under første og/eller andre verdenskrig. Her var det mange vestfoldinger.
Europa og andre deler av verden ble rammet av store grusomheter gjennom to verdenskriger, i til sammen nesten ti år i første halvdel av 1900-tallet. Fra krigsslutt i den første gikk det bare 21 år til andre verdenskrig brøt ut. I begge verdenskrigene erklærte Norge seg nøytralt. Det holdt bare delvis. Norsk nøytralitet under første verdenskrig hindret ikke tap av 800 norske skip. 2.000 sjøfolk omkom. Heller ikke ved krigsutbruddet i 1939 ga erklært norsk nøytralitet norske skip og sjøfolk trygg seilas. Invasjon og okkupasjon i fem år gjorde situasjonen verre i andre verdenskrig.
Norge, og ikke minst Vestfold, hadde stor handelsflåte ved begge krigsutbruddene. I 1940 etablerte norske myndigheter NORTRASHIP og tok kontrollen over utenriksflåten, som slik sett ble vårt viktigste bidrag til den alliertes innsatsen. Men det kostet. Nesten halvparten av de 10.000 nordmenn som omkom under andre verdenskrig, var sjøfolk i handelsflåten og i Marinen.
Registrert på nettet
Etter første verdenskrig ble Minnehallen i Stavern reist, til minne om de sjøfolkene som ofret sine liv i første verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble ytterligere vel 4.800 navn over omkomne norske kvinner og menn føyet til. Dette særegne minnesmerket, ut mot havet, syd i Vestfold, er vårt eneste nasjonale minnesmerke over omkomne sjøfolk i begge verdenskrigene.
Mens Minnehallen i Stavern konsentrerer seg om omkomne krigsseilere, er det nå også etablert et nasjonalt, digitalt krigsseilerregister over alle de som seilte, både de omkomne og de som overlevde krigene. Dette krigsseilerregisteret, som ligger ute på nettet på krigsseilerregisteret.no, blir løpende tilført ytterligere krigsseilere.
I første omgang er hovedsakelig de som seilte i Nortrashipsflåten registrert, for tiden vel 37.000 navn. Men også de som seilte i hjemmeflåten, i Marinen og nordmenn på utenlandske skip, mm, registreres. Gjenstående arbeid er omfattende og tidkrevende. Totalt er om lag 42.000 krigsseilere og 4.600 skip så langt ført inn Krigsseileregisterert. Informasjon her er åpent tilgjengelig og lesbart for alle.
Dårlig behandlet
Dessverre opplevde krigsseilerne i første og andre verdenskrig i stor grad ikke å bli verdsatt. Av de fryktelige påkjenninger som krigsseilasen innebar, fikk mange synlige og usynlige skader. Mange krigsseilere valgte heller ikke å snakke om sine opplevelser. Krigsseilerregisteret gir nå en enestående anledning også for enkelte etterkommere til å finne frem i hvordan en bestefar, en oldefar, m.fl. seilte under krigen. «For dette snakket han jo ikke om.»
Her i Vestfold har vi hatt en stor handelsflåte, spesielt utenriks. Mange vestfoldinger dro på hvalfangst i «isen.» I tillegg var mange vestfoldinger i Marinen, siden hovedbasen lå i Horten. Samlet sett ble det derfor mange vestfoldinger som seilte, sivilt eller militært. At mange krigsseilere kom fra Vestfold er også til de grader synlig i krigsseilerregisteret, der 7.961 av de foreløpig registrerte, har tilknytning til fylket vårt. Det tallet er nesten dobbelt så høyt som det neste fylket på listen. Så Vestfold har en betydelig andel krigsseilere.
Mange av de i alt 1333 vestfoldinger som omkom under andre verdenskrig mistet livet som krigsseilere. I forhold til folketallet er det mer enn dobbelt så mange omkomne i Vestfold som i landet for øvrig.
73 år etter andre verdenskrig lever det nå antagelig meget få krigsseilere igjen her i Vestfold. Mange vestfoldinger har noen i familie eller slekt som var krigsseiler. Ut fra krigsseilernes innsats og oppofrelser fortjener de ikke å glemmes.
Legg igjen en kommentar